www.terjealnes.com

"Psycho" (1960). Alfred Hitchcock. Anthony Perkins spiller Norman Bates, en motelleier ved landeveien. Klassisk grøsser som fremdeles gir kuldegysninger. Særdeles effektiv musikk av Bernard Herman.

"The Manchurian Candidate" (1962). John Frankenheimer. En film fra den kalde krigens kaldeste år, som av politiske årsaker lenge ble holdt tilbake. Frank Sinatra, Lawrence Harvey og Janet Leigh har så absolutt tålt tidens tann, en thriller med ekte tidskoloritt.

"The Graduate" (1967). Mike Nichols. Den unge Dustin Hofman blir forført av Mrs. Robinson – Anne Bancroft. Komedie som formidler mye menneskelig innsikt. Berømt soundtrack av Simon & Garfunkel.

"2001. A Space Odessey" (1968). Stanley Kubrick. Har satt en standard for ettertiden som vanskelig kan tangeres. Eksistensiell science fictionfilm.

"Easy Rider" (1969). Dennis Hopper. Free your mind! Motorsykkelfilmen som fikk hundre elendige oppfølgere. Hopper, Peter Fonda og Jack Nicholson lever en slags hippiedrøm på to hjul, et liv som provoserer rednecks i sørstatene. En trendsetter.

"En karlekshistoria" (1970). Roy Andersson. En varm og nær film om en heftig forelskelse mellom to tenåringer. Samtidig er foreldregenerasjonen som sett fra tenåringenes synsvinkel. En film som gjør et sterkt inntrykk.

"A Clockwork Orange" (1971). Stanley Kubrick. Veldig tro mot teksten i Anthony Burgess roman. Historien om en ung mann med hovedinteressene Beethoven og ultra-vold. Malcolm McDowell som Alex, en gutt du ikke vil møte på gaten en sen kveld. Slående scenografi.

"The Last Picture Show" (1971). Peter Bogdanovich. En billedvakker film fra småbymiljø i Texas, og livet til en gjeng ungdommer. Cybill Shephards filmdebutt. En film som kritikere trekker frem, men som hadde fortjent enda mer oppmerksomhet. En filmperle.

"The Godfather Part II" (1974). Francis Ford Coppola. En av de få eksemplene på at en oppfølger kan være bedre enn nr. 1. Del 2 av Gudfaren-trilogien. Robert DeNiro, Al Pacino & co i en storslått historie om den italienske mafiaen i USA.

"Serpico" (1974). Sidney Lumet. Al Pacino er den siste ærlige purk i New York. Basert på en sann historie. Flust av scener fra gatene i NYC, en velspilt og medrivende fortelling.

"Gjøkeredet" (1975). Milos Forman. Basert på Ken Keseys roman – One flew over the cuckoo’s nest – er dette en av de store filmene til Jack Nickolson. Uforglemmelig og rørende om overgrep innen psykiatrien.

"Taxi Driver" (1976). Martin Scorsese. Robert DeNiro er Travis Bikle, vietnamveteran som ikke får sove, og som derfor tar jobb som taxisjåfør nattestid. Klassiske scener fra New Yorks gater. Manus av Paul Schrader, med en dialog av litterær kvalitet. Bernard Hermans soundtrack er superb.

"Annie Hall" (1977). Woody Allen. Woody Allen og Diane Keaton i en nevrotisk romanse. Spekket med verbale one-liners fra en hyperaktiv Allen, denne kan sees ti ganger og fremdeles by på nye gullkorn.

"Manhattan" (1979). Woody Allen. Enda en fortelling om frustrerte New York intellektuelle. Woody Allens mest kjente hyllest til sin kjære hjemby. Åpningssekvensen med Gershwins musikk er en klassiker.

"Apokalypse Now" (1979). Francis Ford Coppola. Den beste av alle Vietnamfilmer, løst basert på Joseph Conrads Kongoroman "Mørkets hjerte". Med sine filmatiske mestergrep klarer Coppola som ingen andre å formidle galskapen i Vietnams jungel.

"Life of Brian" (1979). Terry Jones. Monty Pythongjengen forteller en historie som likner svært på en som er kjent fra Bibelen. En komedie (!), og et angrep på religiøs idioti. Befriende antiautoritær.

"Dog day afternoon" (1979). Sidney Lumet. Al Pacino i en av sine glansroller. Historien om et bankran som går galt, og ender som en gisselaksjon. En sann historie, med en rørende og overraskende vending.

"Alien" (1979). Ridley Scott. Sigourney Weaver som Ripley, på vei i et romskip mot en ukjent planet. Science fiction grøsser som hittil har fått 3 oppfølgere.

"The Shining" (1980). Stanley Kubrick. Basert på Stephen Kings roman er dette blitt en grøssende god film. Jack Nicholson m. familie tar jobb som vaktmester på et øde hotell i fjellheimen, med oppdrag om å passe på bygningen over vinteren. Skumle ting skjer, det går på nervene løs.

"Raging Bull" (1980). Martin Scorsese. Robert DeNiro som 1949 Middle Weight Champion Jake La Motta. Fantastiske bilder i sort/hvitt om livet til Jake La Motta, verdensmester i boksing, som satte alt over styr og endte som en tragisk stand-up komiker. Robert DeNiro og Martin Scorseses doble triumf av en film.

"Et anstendigt liv" (1981). Stefan Jarl. Dokumentar. Del 2 i trilogien om en gjeng drabantby ungdommer i Stockholm. Uskylden fra 60-tallet er borte, Kenta og Stoffe er virkelig havnet på kjøret. Forbudt i Norge pga. sprøytescenene (!).

"Pixote" (1981). Hector Babenco. En historie fra den brasilianske favelaen. Om livet til gategutten Pixote. Svært "dokumentarisk" historie, det er "ekte" gatebarn som spiller i filmen. Hjertevarm og opprørende film.

"The Right Stuff" (1983). Philip Kaufman. Basert på Tom Wolfes bok om pionerende innen amerikansk romfart et dette blitt en stor film om en fantastisk epoke.

"Once Upon a time in America" (1984). Sergio Leone. Historien strekker seg over tre generasjoner, og vi følger en mafiagren fra forbudstiden på 1920-tallet. Robert DeNiro, James Woods m.fl. i et storslagent filmepos. Kronen på verket til Sergio Leone.

"This is Spinal Tap" (1984). Rob Reiner. Historien om rockebandet Spinal Tap, og deres viderverdigheter på USA-turne. En parodi på en rekke kjente skikkelser fra rockebransjen, laget som en dokumentarfilm. Blir bare bedre og bedre etter hvert som årene går, mange klassiske scener.

"Pappa er på forretningsreise" (1985). Emir Kusturica. Jugoslavia på 1950-tallet. Pappa blir arrestert, og gutten blir fortalt at han er på forretningsreise. En sprell levende, varm historie, svært godt fortalt. Gutten i hovedrollen er strålende.

"A Zed and two Noughts" (1985). Peter Greenaway. Ingen lager filmer som Greenaway, slående vakre bilder og fullstendig skrudde karakterer i en bisarr historie. En filmopplevelse for de som er åpen for det spesielle.

"Death of a Salesman" (1985). Volker Schlondorff. Filmatisering av Broadway-oppsettingen av Arthur Millers berømte stykke. Med Dustin Hofman som Willy Loman, en handelsreisende som er i ferd med å miste taket på virkeligheten. Om en som tror på den amerikanske drømmen, men ikke er i stand til å gjennomskue løgnen. Storartet skuespillerkunst av Dustin Hofman.

"Something wild" (1986). Jonathan Demme. Melanie Griffith forfører Jeff Daniels, og snart har de Ray Liotta etter seg. Det begynner som en komedie og ender som en gysende thriller. Spesielt Ray Liottas karakter vil du huske.

"After Hours" (1986). Martin Scorsese. Natt på Manhattan, og Griffin Dunne havner i en rekke situasjoner med mange skrudde karakterer. En fengslende komedie.

"A room with a view" (1986). James Ivory. Basert på E. M. Fosters roman er dette en stilstudie i britisk etikette. Helena Bonham Carter følger sin tante på en feriereise til kontinentet, og romantiske forviklinger inntrer. Vakkert og langsomt.

"Twin Peaks" (1986). David Lynch. Pilotepisoden til tv-serien står greit på egenhånd. I småbyen Twin Peaks ligger det mye skjult under overflaten ... En mordgåte som på sedvanlig David Lynch vis fortelles med store doser mystikk og stemninger. Fengslende soundtrack fra Angelo Badalamenti.

"Whitnail & I" (1986). Bruce Robinson. London 1969, to lite suksessrike skuespillere (egentlig arbeidsløse dagdrivere) reiser en weekend på landet. Komedie med mye god, tidsriktig musikk og generelt løs snipp.

"Wish you were here" (1987). David Leland. Emily Lloyd er søt og frekk ungjente på 1950-tallet. Veldig engelsk komedie med varme, en humørspreder, men med mørkere undertoner.

"The Accidental Tourist" (1988). Lawrence Kasdan. William Hurt er forfatter av reiseguider for forretningsfolk. Original komedie.

"When Harry met Sally" (1989). Rob Reiner. Romantisk komedie med Billy Crystal og Meg Ryan, kan ikke annet enn å bli sjarmert og i godt humør av denne.

"Sigøynernes tid" (1989). Emir Kusturica. Vi blir kjent med en gruppe sigøynere på Balkan. Et ikke uproblematisk drama om en myteomspunnet folkegruppe.

"Roger & me" (1989). Michael Moore. Moores gjennombrudd, en dokumentar om byen Flint, Michigan og nedleggelsen av GM bilfabrikken. Moore vil ha et intervju med den ansvarlige, og filmen viser en oppsøkende Moore med mikrofon og kameramann, på jakt etter Roger Smith, sjef for GM. En humoristisk tragedie.

"Goodfellas" (1990). Martin Scorsese. Tretti år i et gangsterliv, den sanne historien om Henry Hill. Robert DeNiro, Joe Pesci og Ray Liotta i enda en filmklassiker med utgangspunkt i mafiaens verden.

"The Doors" (1991). Oliver Stone. Val Kilmer er Jim Morrison. Veldig autentisk rekapitulasjon av historien til rockebandet The Doors. Den amerikanske vestkysten på slutten av 60-tallet tatt på kornet.

"JFK" (1991). Oliver Stone. Kevin Costner som statsadvokaten som forsøker å oppklare drapet på John F. Kennedy. USA 1962, et nytt, fascinerende tidsdokument fra Oliver Stone, bredt anlagt, fascinerende konspiratorisk, om drapet som rystet en hel verden. Veldig heftig klipping, drivende fortalt, et mesterverk.

"Il Capitano" (1991). Jan Troell. En sann historie om et trippeldrap i en liten, nordsvensk by, og jakten på drapsmannen. En film med lite dialog. Filmen har morderens synsvinkel, et tett, psykologisk mettet drama.

"Short Cuts" (1993). Robert Altman. Med utgangspunkt i flere noveller skrevet av Raymond Carver går historier og personer over i hverandre. Et utall topp skuespillere gjør disse sammenvevde historiene til en stor filmopplevelse.

"Dumb and Dumber" (1994). Peter Farrelly. Dummere kan det ikke bli. Jim Carrey og Jeff Daniels er to idioter som roter seg opp i en rekke usannsynlige situasjoner. Her er det enten eller: Enten synes du den er hylende morsom, eller så ...

"Riket I" (1994). Lars von Trier. Riket er en tv-serie, men er også vist i sin helhet på kino (og forsvarer dermed en plass på listen). Det spøker på Rikshospitalet i København, von Trier lager en effektiv miks av grøss, humor og intriger rundt livet på sykehuset.

"Pulp Fiction" (1994). Quentin Tarantino. John Travolta og Samuel L. Jackson er to gangstere som krever inn utestående fordringer. Voldelig og filosofisk, med farlig humor og sjarme. Klassisk dansescene med Travolta og Uma Thurman. Inspirerte en rekke dårlige regissører til å lage elendige etterligninger, altså en trendsetter.

"Trainspotting" (1995). Danny Boyle. Basert på en roman av Irvine Welsh. Historien om en gjeng ungdommer som skipper karriere til fordel for ... et liv. En særdeles heftig filmopplevelse.

"Underground" (1995). Emir Kusturica. Et krigsepos fra Balkan, nesten surrealistisk i all sin galskap. Fikk Gullpalmen i Cannes.

"Heat" (1995). Michael Mann. Robert DeNiro er leder for en gjeng ranere, Al Pacino er politimannen som tar opp jakten. Denne filmen sies å være en viktig inspirasjonskilde for autentiske ranere som Aleksander Toska m.fl. Veldig god politi og røver film.

"Smoke" (1995). Wayne Wang. Paul Auster har skrevet manus til denne filmen som tar utgangspunkt i livet rundt en tobakksbutikk i Brooklyn. Harvey Keitel selger tobakk og prater med kunder. En røykfyllt oase i en travel storby der dialogen står i sentrum.

"Kids" (1995). Larry Clark. Ingen kan som Larry Clark sjokkere foreldregenerasjonen med filmer om ungdom. Historien om en kynisk tenåringsgjengs jakt på unge jenter, med fatale konsekvenser.

"Lost Highway" (1996). David Lynch. En typisk David Lynchfilm, mørk, truende og mystisk, med vakre bilder og suggererende stemninger. Det ligger alltid noe skjult under overflaten.

"Fargo" (1996). Joel & Ethan Coen. Nesten samtlige Coen-filmer hadde forsvarte en plass på denne listen. Men denne er kanskje den beste, med bl.a. Steve Buscemi i en uforglemmelig skurkerolle.

"Trees Lounge" (1996). Steve Buscemi. Buscemis debut som regissør, og han spiller selv hovedrollen på en utmerket måte. Om en arbeidsløs og alkoholisert bilmekaniker som ikke akkurat lever opp til den amerikanske drømmen.

"As good as it gets" (1997). James L. Brooks. Jack Nicholson er en sur grinebiter av en forfatter, som irriterer seg over det meste. Servitrisen Helen Hunt står for romantikken. Komedie med mye varme og stort skuespill.

"Nil by mouth" (1997). Gary Oldmann. Sterk, selvbiografisk film om regissør og skuespiller Gary Oldmans oppvekst i Øst-London. Den britiske arbeiderklassen er en klasse for seg.

"Enemy of the State" (1998). Tony Scott. Hyperavansert thriller om et skremmende overvåkingssamfunn. Er halvparten av dette sant, har ikke opposisjonen en sjanse.

"American Beauty" (1999). Sam Mendes. Kevin Spacey havner i en midtlivskrise og trekkes mot datterens venninne. Slående vakkert fotografert, godt fortalt, du føler med stakkars Spacey.

"Magnolia" (1999). Paul Thomas Anderson. En film der forskjellige historier veves inn i hverandre, og blir til en bredt anlagt fortelling. Tom Cruise i en viktig rolle.