Dagbokforfatter, poet og musiker Jim Carroll er født i 1950, og tilhører den amerikanske generasjonen forfattere som står med ett bein i litteraturen og det andre i rock & roll. Basketballdagbøkene skildrer forfatterens tenår i New York City, og har siden utgivelsen blitt
legendarisk. De ble skrevet på midten av 60-tallet, fra Carroll var 13 til 16 år gammel, og utdrag av dem ble publisert i det litterære tidsskriftet "Paris Review". I dagbøkene noterte han oppturer og nedturer fra barndommen i et fattig strøk på Lower East Side på Manhattan, hvor han gikk på en katolsk skole. Som tenåring flyttet han med familien til et velstående strøk på Upper West Side, samtidig fikk Carroll, som var en begavet elev, et stipend til Trinity College, en privat eliteskole. I disse årene gjorde han seg bemerket på basketballbanen, så pass at han havnet på "Bylaget", og utsiktene var gode til å bli spiller i den profesjonelle ligaen. Men Jim Carroll levde et dobbelt liv. Allerede som 13 åring begynte han med heroin, innen han var 15 var han narkoman. Penger til misbruket fikk han delvis ved å selge seg til/lure homofile menn. Med Manhattan som urban kulisse, og den unge, aspirerende forfatterens trang til å utforske livet på byens skyggesider, tegner dagbøkene et skarpt tidsbilde, observert gjennom de usminkede nedtegnelsene til en streetwise, rappkjeftet unggutt. At disse tekstene er skrevet av en tenåring er rett og slett oppsiktsvekkende. Å skrive slik Carroll gjør i "Basketballdagbøkene" fikk William S. Burroughs til å omtale ham som "den fødte forfatter."
Til tross for kritikernes entusiasme ble ikke dagbøkene utgitt i en samlet helhet før i 1978, grunnet Carrolls ønske om først å etablere seg som poet. Som 15-åring deltok han i poesigrupper, og i en alder av 16 utga han sin første samlin kalt "Organic Trains". På begynnelsen av 70-tallet vanket han sammen med folk som Allen Ginsberg, Larry Rivers, Andy Warhol (Carroll deltok faktisk i to av Andy Warhols filmer), Patti Smith og Bob Dylan. Den unge Jim Carroll var definitivt blant de hippeste i New Yorks kunstnerverden. I 1973 vinner han litterært ry med diktsamlingen "Living At The Movies", som nomineres til Pulitzer prisen. Like etter flytter han til California, blir kvitt heroinavhengigheten og tilbringer de neste årene i ro og fred, skriver poesi og rocketekster ....Først i 1978 kommer han igjen i rampelyset, men da som rockemusiker. Han får sjansen til å gjøre noen opptredener som oppvarmingsartist for Patti Smith Group. Stor suksess. Rolling Stone-gitarist Keith Richard ble svært begeistret over en demo tape han hører med Jim Carroll Band, og Atlantic Record slår til og gir den ut som lpen "Catolic Boy".
Siden kom det to plater til med Jim Carroll Band.
Og "Basketballdagbøkene"? De fortsetter å inspirere, bl.a. Harmony Korine, forfatter av manuset til filmen "Kids". I 1995 ble dagbøkene filmet med Leonardo DiCaprio i rollen som Jim Carroll (norsk tittel "Netter i New York"). Jim Carroll selv fortsetter og skrive. "Forced Entries: The Downtown Diaries 1971-73" (1987) er en slags fortsettelse av dagbøkene. Den starter med Carrolls 20-årsdag. Hans mest kjente bok i nyere tid er "The Book of Nods" (1986).