Historiene om Arturo
Bandini, fire korte romaner skrevet over en periode på 49 år, står igjen som
John Fantes litterære hovedarv. Sterkt inspirert av Knut Hamsun var Fante hele
tiden opptatt av å skildre sin immigrantbakgrunn og drømmen om å bli forfatter.
Nesten glemt
Hadde det
ikke vært for Charles Bukowski er det mulig at John Fante hadde vært glemt i
dag. På slutten av 70-tallet var det nemlig ikke mulig å få kjøpt Fantes bøker
andre steder enn i antikvariater. På Bukowskis befaling begynte Black Sparrow
Press å gjenutgi Fante, og siden har forfatterskapet bare vokst i anseelse. Det
er ikke lenger mulig å skrive en moderne, amerikansk litteraturhistorie uten å
sette av plass til John Fante. I dag omtales han som ”forfatternes forfatter”, ”beatforfatternes
storebror” og ”en italiensk-amerikansk Hemingway”. ”John Fante var min Gud”, sa
Charles Bukowski.
Han ble
født i Denver, Colorado i 1909, men flyttet i en alder av 20 år til California
for å bli forfatter. Han bodde flere steder i og omkring Los Angeles frem til
sin død i 1983. Det som utgjør John Fantes hovedverk er de fire bøkene han
skrev om Arturo Bandini, en litterær skikkelse som ligger nært opp til
forfatteren selv. Arturo Bandini er hovedperson i The Road to Los Angeles
(1933, men ikke utgitt før i 1985), Wait Until Spring, Bandini (1938), Ask the
Dust (1939) og Dreams from Bunker Hill (1982). Alle disse bøkene kan nå leses i
norsk oversettelse.
Fattigslig oppvekst
Fantes
foreldre innvandret fra Abruzzi-regionen i Italia rundt århundreskiftet. Moren
var strengt religiøs. Faren jobbet som murer, men var ofte arbeidsledig og i
slike perioder holdt han seg gjerne borte fra hjemmet, sammen med svirebrødre.
Forholdet til faren var dårlig, dette er et tilbakevendende tema i Fantes
bøker. I boken Wait Until Spring, Bandini møter vi Arturo Bandini som 12-åring.
Arturo vokser opp i svært fattige kår i småbyen Rocklin, Colorado. Han har to
yngre brødre, en far som er murer og en mor som prøver å holde familien sammen,
alltid engstelig for at kjøpmannen skal nekte henne mer kreditt.
Romanen,
som på norsk heter Vent til våren, Bandini!, ble oversatt allerede i 1940 av
Johan Borgen, og var en bok i ”Den gule serie”. Bøkene i ”Den gule serie” kom i
perioden 1929 til 1959 og talte i alt 101 titler. Serien ble redigert av Sigurd
Hoel, som hadde et uttrykt ønske om å tilby norske lesere oversettelser av de
mest betydelige verkene i sin samtid. Fantes roman fra 1938 var den eneste
amerikanske fra årene rett før andre verdenskrig, et tydelig kvalitetsstempel.
Fante
brukte sitt eget liv når han skrev. Det er derfor lett å lese romanen som
Fantes egen barndomsskildring. Arturo er en 12-åring som med vaktsomt blikk
observerer forholdet mellom faren Svevo og moren Maria. Mureren Svevo forbanner
vinterkalde, snøfylte Colorado, et klima som gjør ham arbeidsløs og pengelens
halve året. Arturo elsker moren Maria, men likevel forakter han henne fordi hun
lar seg kue av Svevo. Familien lever periodevis på grensen av sult, lik mange
andre familier under depresjonen. Arturo holdes oppe av drømmen om at han en
dag skal bli landets beste baseballspiller og slik vinne hjertet til
klassevenninnen Rosa.
Romanen
kom på norsk våren 1940. Tyskerne satte snart hele ”Den gule serie” på indeks,
og John Fante fikk selv aldri vite at romanen var oversatt. Først i 1990 ble
enken Joyce Fante gjort oppmerksom på oversettelsen, da hadde John Fante vært
død i syv år. Wait Until Spring, Bandini ble godt mottatt av kritikerne. Før
utgivelsen av denne romanen var en enslig novelle i magasinet ”The American
Mercury” alt Fante hadde fått publisert. På dette tidspunkt var det gått hele
ni år siden Fante forlot Colorado til fordel for California, hvor han ville
prøve å slå gjennom som forfatter.
Forfatterdrømmen
I
California livnærte Fante seg med en serie kortere arbeidsforhold i påvente av
litterær suksess. Allerede i 1933 hadde han fullført sin
første roman, etter at
han hadde fått et forskudd på 450 dollar av forlaget Knoph. The Road to Los
Angeles ble imidlertid ikke utgitt. I 1936 skrev han om og forkortet boken, men
manuskriptet ble glemt. Det ble gjenoppdaget etter Fantes død i 1983, og Black
Sparrow Press ga endelig ut boken i 1985.
Dette er
Fantes første roman om Arturo Bandini. Boken bærer preg av å være et
ungdomsverk, av de fire i romankvartetten er dette den klart svakeste. Men tema
og miljø er velkjent. Hovedpersonen er en ung jypling med litterære ambisjoner,
allerede overbevist om å være et geni, men dessverre et misforstått sådan … enn
så lenge. Denne indre overbevisningen gjør at han opptrer arrogant og
ufordragelig, han kommer lett i konflikt med arbeidsgivere, kollegaer og den
nærmeste familie. Han streber seg gjennom tunge filosofiske verk, men
distraheres lett av tvilsomme magasiner med bilder av lettkledde damer. Han
jobber ved en fiskehermetikkfabrikk, der arbeidsstokken vesentlig er
filippinere, og som amerikansk-italiener føler han at han står over disse.
Skildringen av innvandrermiljøene får godt frem den latente rasismen.
Veien til
Los Angeles er mer å regne som et forarbeid til det som senere skulle komme fra
John Fantes hånd.
Hamsunbeundrer
Romanen
som av mange regnes som John Fantes beste heter Ask the Dust, eller Spør støvet
på norsk. Den ble utgitt i 1939, året etter Wait Until Spring, Bandini. Arturo
Bandini er nå i begynnelsen av 20-årene, han har forlatt Colorado og reist til
Los Angeles med en klar ambisjon om å slå seg opp som forfatter. I ytre trekk
kan romanen minne om Knut Hamsuns Sult. Hovedpersonen bor på et kummerlig
hotellrom, han er nervøs for å treffe hotellvertinnen som vil purre ham for
ubetalt leie, han strever med sine litterære verker og lever mer eller mindre
fra dag til dag i påvente av suksess. Romantittelen er ”stjålet” fra Hamsuns
roman Pan: ”Spør Støvet paa Veien og Løvet som falder …” der Glahn forteller om
piken i tårnet.
Piken i
Ask the Dust heter Camilla Lopez, en meksikansk serveringsdame som Arturo
oppdager på en kafé i nabolaget. Disse to innleder et slags av-og-på forhold.
Når de først er sammen går det ikke lenge før de går i klinsj, men når de er
vekke fra hverandre melder savnet seg. Forholdet mellom Arturo og Camilla er
ulykkelig, Camilla viser seg også å ha store personlige problemer. Tonen dem
imellom er tøff, de slenger gjerne rasistiske karakteristikker mot hverandre.
Camillas meksikanske bakgrunn gjør at Arturo ser litt ned på henne, men hun tar
igjen med samme mynt og kaller ham ”dego”.
Det var
Ask the Dust som i 1980 fikk Charles Bukowski til å stille et ultimatum til
sitt eget forlag: Hvis ikke Black Sparrow Press ville relansere denne boken
nektet Bukowski selv å gi ut flere av sine egne. Forlaget lot seg heldigvis
overtale. Nyutgivelsen av Ask the Dust førte til at John Fantes bøker fikk nytt
liv. Boken har i dag status som Den Store Los Angeles-romanen.
Fra Bunker Hill til Hollywood
Kanskje
oppmuntret av den nye anerkjennelsen startet John Fante på sin fjerde roman om
Arturo Bandini. Dreams from Bunker Hill ble utgitt i 1982. På dette tidspunkt
var John Fante alvorlig syk. Allerede i 1955 hadde han utviklet diabetes,
sykdommen førte til at han ble blind i 1978 og like etterpå måtte han amputere
begge beina. Boken ble til ved at Fante dikterte teksten til sin kone Joyce.
Igjen
møter vi den unge Arturo Bandini. Han jobber som servitør, bor på et hospits i
Bunker Hill, og skriver. Han sender noveller til en agent og blir tilbudt jobb
som litterær konsulent, men fornærmer en kvinnelig forfatterspire såpass at han
får sparken.
Novellene
han sender rundt åpner imidlertid andre dører, og han blir tilbudt en jobb som
filmmanusforfatter. John Fante måtte selv jobbe som manusforfatter i Hollywood
for å overleve, etter at hans litterære karriere fikk en knekk tidlig på
40-tallet. Arturo Bandinis skjebne i Drømmer fra Bunker Hill tangerer nok en
gang livet til John Fante. Arturo vemmes over opplevelsene som manusforfatter,
men han spiser stoltheten i seg hver gang han mottar en rundhåndet sjekk.
Etter å
ha lagt seg opp en del penger bestemmer han seg for å sette seg på bussen og
dra hjem til familien i Boulder, Colorado. Han tas imot som en hjemvendt helt
og får rik anledning til å skryte på seg en omgangskrets av filmstjerner i
Hollywood. Men det er ekte forfatter han vil være! Han reiser derfor tilbake
til Bunker Hill, tar inn på ”det aller mest uinnbydende rommet i Los Angeles”,
og setter skrivemaskinen på bordet.
”Jeg
lukket døren, åpnet en koffert og tok frem et eksemplar av Knut Hamsuns Sult.
Det var en høyt skattet gjenstand, som jeg hadde hatt med meg bestandig siden
den dagen jeg stjal den på biblioteket i Boulder. Jeg hadde lest den så mange
ganger at jeg kunne si den fram utenat … Jeg satte meg rett opp og ned foran
skrivemaskinen og blåste på fingrene mine. Kjære Gud, kjære Knut Hamsun, ikke
forlat meg nå.”
The Saga of Arturo Bandini
Det er
fullt mulig å tenke seg de fire romanene om Arturo Bandini omarbeidet til en,
stor roman. Vent til våren, Bandini! er del en, barndomsskildringen. Veien til
Los Angeles og Spør Støvet er del to og tre, mens brorparten av Drømmer fra
Bunker Hill utgjør siste del.
Andre romaner, noveller og
filmmanus
Foruten de fire bøkene om Arturo Bandini skrev Fante
tre andre romaner: Full of Life (1952), The Brotherhood of the Grape (1977) og
1933 Was a Bad Year (1985). Den siste ble utgitt på norsk i 1987, oversatt av Per Petterson (1933
var et dårlig år).
Mange av
John Fantes noveller ble først trykt i magasiner og senere samlet i bokform. The
Wine of Youth (1985) består av samlingen Dago Red (først utgitt i 1940) og noen
senere noveller. I 1986 kom West of Rome som består av to lengre noveller.
John Fante
skrev en rekke filmmanus for Hollywood, en jobb han etter eget utsagt hatet,
men som han tok for å overleve. Bl.a. bearbeidet han sin egen roman Full of
Life for lerretet. Han var medforfatter til filmen Walk on the Wild Side
(1962), Jane Fondas debutfilm.