www.terjealnes.com

Noen forfattere huskes for en eneste bok. John Kennedy Toole er en av dem.

Denne historien inneholder rikelig med slikt stoff som myter kan bygges av. Da John Kennedy Toole døde av egen vilje i 1969 (han lot seg eksosforgifte i sin egen bil), var han helt ukjent i litterære kretser. Den romanen han for all ettertid vil bli husket for – "A Confederacy of Dunces" (norsk tittel "Tåpenes sammensvergelse") ble nemlig først utgitt i 1980, etter lang tids kamp for å finne en forlegger. Han er dermed selve kroneksempelet på den "misforståtte forfatter", eller en som var forut for sin tid. "Tåpenes sammensvergelse" har nemlig i ettertid fått status som en klassiker, en kultbok som bare vokser i ry, og som får en stadig større leserkrets.

I 1958 hadde John Kennedy Toole tatt en mastergrad i engelsk litteratur ved Colombia Univervistetet. Et stipend hadde gjort det mulig for ham å forlate New Orleans og flytte til New York. Etter å ha avsluttet litteraturstudiene fikk han en stilling ved University of Louisiana i Lafayette, hvor han blir beskrevet som en populær lærer og kollega. Det stille sørstatslivet i Louisiana gjorde ham imidlertid rastløs, og han returnerte til New York som doktorgradsstipendiat ved Colombia, samtidig som han underviste ved Hunter College.

Da han ble innkalt som vernepliktig i 1961 tjenestegjorde han på hærens rekruttskole i Fort Buchanan, Puerto Rico. Hans oppgave var å lære engelsk til spansktalende vernepliktige. Den relativt bedagelige tjenesten som lærer gjorde at han fikk tid til å skrive "Tåpenes sammensvergelse". Boken ble skrevet i årene mellom 1961 og 1963. Tittel fant han i et sitat fra Jonathan Swift: "Når et virkelig geni viser seg i verden, kan du kjenne ham på det tegn at alle tåpene sammensverger seg mot ham."

Historien i boken finner sted i New Orleans. Hovedpersonen – Ignatius J. Reilly – er en karakter du neppe har møtt tidligere. Ignatius er en fettklump med en forkjærlighet for et bestemt hodeplagg – en grønn jaktlue med ørelapper. Han er en samfunnskritisk refser inspirert av filosofien til den romerske moralisten Boethius. Ignatius forakter den moderne tidsalder så vel som de mennesker han er dømt til å omgås. I tillegg er Ignatius J. Reilly en skikkelig latsabb, en ufordragelig ødeladd som snylter på omgivelsene. Som leser følger du Ignatius i mange utrolige situasjoner, der hans middelaldermoral står i sterk opposisjon til det han opplever som forfallet i det moderne samfunn.

"Tåpenes sammensvergelse" er i høyeste grad en morsom bok. Ignatius slenger rundt seg med kaskader av fordømmelser mot det moderne liv, representert ved avskyeligheter som hermetikk, fargefilm og tv-program som viser rock’n’roll. Han omgås bare andre mennesker når hans mor tvinger ham til å søke arbeid (med katastrofalt resultat), eller blir provosert ut av huset av sin sexsultne venninne Myrna Minkoff.

Da boken var ferdig i 1963, og Toole avsluttet sin tjeneste som engelsklærer i hæren, kom han tilbake til New Orleans. Her fikk han en stilling ved en katolsk jenteskole. I flere år strevde han forgjeves med å få utgitt romanen. Samtidig gjorde mange års alkoholmisbruk sitt til at han utviklet en stadig mer eksentrisk oppførsel. Til slutt fikk skolen flere klager på undervisningen fra studentene. Det hele resulterte i et nervøst sammenbrudd. Den 20. januar 1969 forsvant han, angivelig etter en krangel med sin mor. John Kennedy Toole ble bare 32 år gammel.

Her kunne historien ha endt, og John Kennedy Toole og romanen hans blitt glemt for alltid. Imidlertid skulle manuskriptet bli hentet frem fra glemselen av moren, som med stor standhaftighet og pågangsmot tok opp igjen runden hos forleggerne. Nesten 15 år etter at sønnen forgjeves hadde jaktet på en villig utgiver, lyktes hun endelig. Resten er litteraturhistorie.

I 1989 kom enda en glemt roman av John Kennedy Toole på markedet - "The Neon Bible". Den ble skrevet allerede da Toole var 16 år gammel. I 1995 ble boken filmet av Terence Davies, med Gena Rowlands i hovedrollen.