www.terjealnes.com

Ålesund på slutten av 70-tallet: En by uten rockeband, men flust med danseorkestre som planka tidens hitlister. Second Coming, Rough Trade og Betrayed var noe helt annet.

 

Link til artikkelen i Backstage

 

”Vi ville erobre verden men klarte ikke engang å erobre lille Ålesund.” 30 år etter at det hele begynte gjør vi et forsøk på å rekapitulere punkens historie i Ålesund. Steinar Remme forteller: ”Det starta egentlig da jeg var i militæret på Andøya flystasjon i 1977. Jeg fikk brev fra Morten Skjefte som skreiv begeistra om plata ”Damned, Damned, Damned” med … The Damned.” En ny musikkscene var i emning, også i periferien Ålesund.  

 

Second Coming (1978-1979), Ålesunds første punkband

Da Steinar dimma starta han bandet Second Coming sammen med Skjefte i januar ’78. Begge spilte gitar. En unggutt som knapt var ute av ungdomsskolen, Tore Bjerke, fant plass bak trommene. Inspirert av britisk new wave og kjellerrock hamret guttene ut et eget repertoar av korte, sinte låter. Etter over et år med øving fant første spillejobben sted i mai ’79. Et par bassister som overhode ikke passa inn avløste hverandre, før Karl Yngvar Dale (Kakle) kom med i desember. ”Vi fant fort ut at vi var outsidere i det strigla og bakstreberske miljøet i Ålesund.” Ålesunderne skjønte stort sett nada, og reagerte med raseri når denne gjengen skrudde forsterkerne til 11.

 

Det viste seg at det allerede fantes et amerikansk band med navnet Second Coming, så gruppa kalte seg en kort periode Hard Road. På vårparten 1980 flytta Skjefte til Oslo. En ny gitarist var med et par måneder. I juni var gjengen oppvarmingsband for The Young Lords på en konsert i Ålesund. Haldengruppa var landets fremste nye rockeband på den tida og hadde stor suksess med debutplata ”Same shit-new wrapping”.

 

Rough Trade (1980), en klassisk plateutgivelse

Nå skjedde ting fort. Et nytt navneskifte ble foretatt sommeren 1980, nå het gruppa Rough Trade. En ny mann kom inn på gitar, Tore Dimmestøl. Bandet fikk en enda tydeligere punk/new wave orientering. Punkens ånd hadde forandra alt. Steinar Remme forteller: ”Jeg ville drive bandet fremover og gi ut det selvskrevne materialet på plate snarest.” Det var slutt på den tida da band håpte på å bli oppdaga av et plateselskap, gjør-det-sjøl ideologien hadde overtaket. I oktober ble derfor en 6-spors ep spilt inn i øvingslokalet og gitt ut på eget selskap.

 

”Rough Trade EP” fremstår i dag som en veldig tidstypisk utgivelse, ei plate som på en utmerket måte fanget tidsånden. Dette var lyden av den nye norske rocken. Side 1 hadde 3 norske låter, mens de 3 låtene på side 2 var engelskspråklig. Plata åpner med et ultrakort punkangrep kalt ”Du er en dritt”. På 22 sekunder var all tvil feid til side. Det fortsatte med Banshees-aktig new wave og ska-inspirert pop. Overraskende nok spilte bandet også en versjon av Rolling Stones ”Play with fire”. Aldri har vel gitarer vært så elektriske! Som førstegangs lytter til denne lokale sensasjonene husker jeg enda at jeg ble ramma av ei latterkule, så fullstendig overraskende og tatt på senga ble jeg. Var det mulig?     

 

Mottakelsen i lokalpressen var lunken. Da var Oslopressen straks mer begeistra. Plata fikk en god anmeldelse i Nye Takter, mens Det Nyes Yan Friis så lyset og ga plata 5 av 6 stjerner. ”Disse gutta tror, og du tror med dem”, skrev Friis. Det Nye brukte senere en helside på bandet. Utgivelsen ble også hyppig omtalt i underskogen av fanziner, som var en viktig del av musikkpressen på denne tida. Plata solgte ut, fanmail kom fra hele landet. Låten ”Du er en dritt” ble plukket ut til samlinga ”Anarki & kaos – norsk punk ’79-’81”, som Voices of Wonder Records ga ut i 1992. Denne samlinga gjenutgis i disse dager. I dag er ”Rough Trade EP” selvsagt et ettertrakta samlerobjekt.

 

Rough Trade hadde ikke sine like i Ålesund, byen fikk aldri noen punk/new wave scene. Å vise seg utendørs kunne være risikofylt, for byens slosskjemper var disse outsiderne som røde kluter. I februar ’81 hadde lokalpressen oppslag som ”Blodig slagsmål mellom silkeramp og punkere” og ”Ungdomsgjenger jakter på hverandre i Ålesund”.

 

Betrayed (1981-1983), på listene i Sounds

Nok et navneskifte inntraff våren 1981, da det viste seg at et canadisk band også brukte navnet Rough Trade. Dermed ble gruppa omdømt til Betrayed. Betrayed utvidet besetningen med Sigbjørn Skjeggstad (Dikke) på keyboards, dette ”for å utvide horisonten litt”, sier Remme. Remme trekker selv frem det engelske bandet Magazine, med de karakteristiske tangentene til Dave Formula, som en viktig inspirasjonskilde på denne tida. Betrayed ble i enda større grad enn Rough Trade et musikalsk kollektiv, der Remme, Dimmestøl og Dale alle bidro med materiale. Disse tre vekslet også på det vokale. Fremdeles ble både norske og engelske tekster brukt, for så vidt et tidstypisk trekk, debatten gikk heftig om norske rockeband skulle synge på norsk eller engelsk. Gruppa hadde utviklet musikken betraktelig på et år, de beherska instrumentene bedre og låtmaterialet var i rivende utvikling.

 

I august ’81 spilte Betrayed på en utendørskonsert på Stord, sammen med Haldenrockerne Front Page og Stavangerensemblet. De hadde også spillejobber rundt omkring på bygdene, men fremdeles forventa publikum å få servert coverversjoner fra hitlistene, ikke bandets eget new wave repertoar. Her snakker vi kulturkollisjon! 

 

Høsten ’81 spilte bandet inn en demotape. Denne fant på finurlig vis veien inn i redaksjonen til den engelske musikkavisa Sounds. Overraskelsen var stor da guttene ble gjort oppmerksomme på at de var havnet på ”Obscurist”-lista i nevnte avis. Sto et gjennombrudd for døra? Denne demotapen ble til slutt utgitt på lp som ”Reminiscense from the living dead” i 1987. Godt er det, for dette er en plate som står seg godt, og som viser bandet på høyden av sin musikalske reise. De tre låtskriverne deler vokaljobben og låtmaterialet noenlunde jevnt mellom seg. Remme selv leverer særlig to låter som har tålt tidens tann godt, ”Painted doll” og ”Let the pride fall”, gode rockelåter begge to. Dales bidrag har mer intrikate melodier som vokser seg store, han er også i besittelse av en god stemme. Dimmestøl sverget fremdeles til norske tekster. Innspillinga ble gjort live, her er ingen overdubs, noe som ikke gjør resultatet mindre imponerende. Mange låter hadde ska- og reggaeelementer i seg, gruppa var vel en av de få her i landet som gjorde dette bra live. I ettertid er det lett å se at Betrayed var et band med stort musikalsk spennvidde.

 

I oktober ’82 gikk Remme ut av Betrayed. Selvsagt var det musikalsk uenighet som lå bak, men også personkonflikter innad i bandet gjorde det uaktuelt å fortsette. Med Remme ute av gruppa forandret også de gjenværende medlemmene stilen. I et års tid dro de musikken over i en mer kommersiell retning og forsøkte seg som danseband! Betrayed ble endelig oppløst i 1983.

 

Post-punk (1983–d.d.), minst ni musikalske liv

Steinar Remme har de siste 25 åra stått bak en rekke utgivelser, både på vinyl og cd. Han har drevet plateselskapet Intense Heartbeat Records (IHR), og vært sentral i bandkonstellasjonene Downtown, Sorrow Said, The Naked Truth og Hensynsløs. Remme har også utgitt to romaner der rock’n’roll står sentralt.

 

Karl Yngvar Dale og Tore Dimmestøl dannet duoen Via Media, før de fortsatte i ulike musikalske prosjekter. Dimmestøl ga i 1995 ut en technoinspirert cd under navnet Eyeman Reel.    

 

I forbindelse med Trygve Mathiesens kommende bok om historien om norsk punk, vil det følge en samle-cd der 2 låter med pionerene Second Coming er inkludert.

 

Diskografi:

Rough Trade ”Rough Trade EP”, 1980

Betrayed “Reminiscence from the living dead”, lp 1987 (innspilt 1981)

Rough Trade “Du er en dritt”, cd 1994. Inneholder ep’en fra 1980, samt 18 bonuslåter